Siden oppdagelsen i 1920 at alle typer stråling kan føre til genmutasjoner har forskere lurt på hvilken rolle høy energi kosmisk stråling kan spille i menneskets evolusjon. Likevel var det en idé skjebnebestemt aldri å finne favør blant genetikere, som kunne fastslå noe konkret bevis på at bakgrunnen fluks av kosmisk stråling kan ha hatt noen merkbar effekt på menneskelig celle mutasjon.

Alt dette er i ferd med å endre seg, som en undersøkelse av iskjerner hentet fra områder i Antarktis og på Grønland gir ny informasjon om nivået av kosmiske stråler som når jorden i tidligere tider.

Når såkalte "primære" kosmiske stråler treffer den øvre atmosfæren de vanligvis bryte opp for å produsere en mengde "sekundære" partikler som danner isotoper, som faller til jorden og blir bevart hvert år i lag med is. En slik isotop er beryllium 10, finnes innenfor iskjerner, som gir klare indikasjoner på at ved tre anledninger i løpet av de siste 100 000 årene rundt (mer ...)